Noe av det beste jeg vet er å dra på skitur i mørket med snø på trærne, stjerneklart og akkurat nok lys til at man ikke trenger lykt. I går dro jeg og Marie på ettermiddagstur med alle fire hundene, og det var akkurat sånn det skal være! Det er kjempegøy å se at høstens sykkelturer har hjulpet mye på Opsis, for hun har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Vi kjørte ca 1 mil, og det får meg til å føle meg sprek, helt til jeg husker at jeg så vidt tok et eneste stavtak i løpet av hele turen. Det er trekkhundene sine! Ella virker litt stiv i dag, men ikke mer enn vanlig etter mye fysisk aktivitet.
Det å se fire hunder jobbe side ved side oppover bakkene mens man har løypene helt for seg selv, det er ekte vinter det.
Begynner å bli en del år siden, her er jeg og Ella på vei ut fra start. (Hadde bildet vært tatt ved målgang hadde det ikke sett sånn ut.. )
I går ble det igjen trening på den fantastiske banen, som nå heldigvis er bar igjen. Opsis lå en smule høyt i stress, men klarte likevel å konsentrere seg. Det er forandring fra tidligere det! Vi jobbet først med apportering over hinder, og det tok hun veldig fort. Veldig god fart (det er liksom ikke det vi sliter mest med ) og fine opptak med null tygging. Videre jobbet vi med kjeglen og ruta, og på slutten av den korte økta prøvde jeg meg på å kjøre hele øvelsen, og gjett om hun ikke gjorde akkurat det hun skulle? Hun skjente først litt til den ene siden når hun løp ut fra kjegla, men rettet seg fort opp når hun så ruta.
Vi tok også en liten økt med hopp-stå, og denne innkallingen med stå gir meg litt hodebry, mest fordi jeg aldri har lært den inn før. Hun sliter med gode ståer på lengre avstand, mens de er veldig fine nærmere meg. Naturlig nok. Så vi får prøve oss litt frem, det er gøy når man møter på problemstillinger man ikke har vært borti før. Men jeg merker veldig godt at det eneste det står på her er mine kriterier (som til tider er litt vage… ). Man vil jo så gjerne belønne ståer som er sånn ca..
Siden vi hadde en stor bane tilgjengelig ble det også en økt med å gå fvf inn på nye steder. Den kunne jeg ønske at vi hadde filmet, for det var veldig tydelig på henne at hun synes det ble ekkelt når vi bevegde oss inn i nye farvann. Hun reagerte også veldig når vi gikk mot en høy nettingvegg inne på dette nye området. Glad vi fant et sted som får frem akkurat de problemene der, for da fikk vi i hvert fall trent på det! Er det en ting vi må gjøre hver eneste trening, så er det det.
Alt i alt veldig fornøyd med treningen, hun var veldig på, rask, fokusert, enkel å belønne og presis. Ikke noe lyd heller (om man ser bort i fra når hun ventet på tur, det å være stille da har man visst glemt.). Men så klart, bare fryd og gammen ville jo vært kjedelig.. Mellom øktene tok jeg på henne dekken, for at hun ikke skal stivne og fordi hun blir litt passiv når hun får på seg sånt. Og det er jo praktisk. Men hun synes ikke det er sånn veldig kult, men det var ikke noe problem tidligere på treningen. Men akkurat nå på slutten fant hun plutselig ut at det var superekkelt, og løp. Tidligere har jeg kunnet stoppe henne når hun begynner å tulle sånn ved å bli litt streng, men i går kom i hvert fall ikke det på tale. Hun løp sikkert 300 meter, og der holdt hun seg. Om hun stoppet opp og jeg ropte løp hun av gårde igjen.. Dette var ting hun fint kunne finne på når hun var 5-8 mnd, men det er nå nesten 9 måneder siden. For å si det sånn, vi brukte til slutt 40 minutter på å få tak i henne igjen. Jeg kjente ikke kjærligheten bruse akkurat da.
Hun har hatt to andre tilfeller de siste ukene der hun har vist noen av de samme tendensene. Hun får for seg at jeg har tenkt å gjøre noe skummelt, og da løper av gårde og holder god avstand. Og løper full fart motsatt vei om jeg roper. Jeg skjønner ikke hvor hun får det fra, det har vært ting som at jeg har beveget meg mot skiboden vår og mens jeg har spurt om hun ville være med. Og denne oppførselen er jo skummelt selvforsterkende. Altså er det logisk at det blir mye langline fremover, men det er jo også veldig tungvint. Det er ikke like enkelt å trene ruta med et langt tau hengende etter, men vi kan jo for så vidt se på det som fin trening på forstyrrelser. Om vi skal være veldig positive. Hadde hun gjort dette hvert 5. minutt hadde jeg ikke nølt, men når det har skjedd kanskje 1 gang i uka, da må det litt mer viljestyrke til for å holde henne i bånd de andre 167 timene. (Ja, jeg sjekket med kalkulator.)
Men om vi skal følge normalen så tipper jeg dette varer i noen uker, og så er vi vell ferdig med det igjen. Lurer på hva neste greia vår blir. Nå fungerer i hvert fall treningen! Jihu!
Da ble det tur til Arendal igjen! Siden sist synes jeg Opsis har forandret seg ganske mye, og igjen blitt mer konsentrert og fått litt mer å gå på før hun blir frustrert. Denne helgen valgte vi å fokusere mer på nye øvelser, for nå blir det ikke mer trening på klasse 1 på en stund! Noe av det vi var gjennom i helgen var neseprøven, full ruteøvelse, innkalling med stå, apportering, fellesøvelsene og i pausene var vi så vidt innom bruksmetallen.
Ella (ja, hun lever enda!) fikk også være med i helgen, og hun gjorde stor nytte for seg som pausehund. Plutselig kunne hun bruksmetallen, så lærte hun lydighetsmetallen og til slutt apporterte hun teltstenger av metall. Med den største selvfølge. Jaja, hvorfor ikke? Tidligere har det vært helt umulig, men nå var hun vel så glad for at hun fikk være med at hun følte for å imponere.
Siden forrige samling har Ops gått lite kjeder, på grunn av all lyden og stresset som plutselig dukket opp. Nå i helgen tok vi tak i det igjen, og gikk to kjeder på lørdagen og en på søndag. Vi fokuserte på hvordan ulike oppvarmingsrutiner påvirket hunden i kjeden, og det ble veldig tydelig på Opsis hva som fungerer og hva som ikke fungerer. På lørdag startet vi med en kjede med avstand – hopp over hinder med sitt – fvf. Da kom det litt lyd mot slutten, og hun falt litt ut i fvfen. Så mye av det samme som tidligere, når hun går inn på nye områder blir hun usikker og vil helst sjekke ut ting og tang. Så det er førstepri på treninger fremover, alltid starte med en lang fvf inn på et ukjent område! Her brukte jeg den oppvarmingen jeg pleier, nemlig mye fvf for å få henne litt fokusert og avbalansert. (Altså, så langt det går. )
Ved neste kjede brukte jeg burleker som oppvarming, altså en oppvarming med høyt aktivitetsnivå. Når vi da gikk inn i ringen var hun ganske høy, og da var det fryktelig vanskelig å konsentrere seg på innmarsjen. Denne kjeden var ruta (kl2), innkalling med stå og fvf. Tror jeg. Etter at jeg sendte henne til ruta skjedde det noe magisk, for plutselig var hun veldig konsentrert og helt med. Det var en relativt stolt Opsis som fortsatte kjeden.
Søndagen gikk vi en kjede med ruta, apportering og innkalling med stå. Varmet opp ved å repetere stå-momentet og litt fvf, og det fungerte veldig bra! Har ikke turt å legge noen av disse øvelsene inn i kjeder før, så litt rusk ble det, men absolutt godkjent. Gikk hele kjeden med en veldig god følelse, så det var gøy! Alle kjedene ble filmet, og veldig lærerikt å se på etterpå. Det så faktisk bedre ut enn jeg hadde trodd.
Og en liten notis fra fellesøvelsene. Opsis lå i 4 min fellesdekk, med skjult fører!!!! Jeg var fremme en gang etter 2 min, men Siv kommanderte meg tilbake i skjul.. Det er skummelt å ikke se hunden sin.. Hun satt også i fellessitt, der jeg belønte en gang i løpet av 2 min. Det har vi trent veldig lite på, men tror hun kan sitte i 2 min nå. Lykke!
Leksene til neste gang er:
- Neseprøve (kunne makere ut riktig pinne av 10)
- Innkalling med stå
- Ferdig eliterute
- Og sikkert noe mer jeg ikke husker…
På treningen med Marie på onsdag fikk vi trent på litt av kalenderoppgavene i julekalenderen til Amokk, og vi fikk til og med filmet!
Her jobber vi med veksling av aktivitetsnivå, fra ruta til fvf. Ganske tydelig at det er litt vanskelig å komme ned på jorda igjen etter fart og spenningsøvelser, så dette må vi absolutt trene mer på! I tillegg må jeg få noen andre til å si i fra når jeg skal belønne, for jeg belønner visst en del hopping når vi går fvf. Neste gang skal jeg også belønne hyppigere.
Litt med apportopptak, her trener vi på at hun skal gå rundt apporten og ta den opp på tilbakeveien. Det er ikke kombinerbart med å stemple apporten med forbeina, så da håper jeg at vi for alltid vil få meget vakre opptak etter å ha lagt inn en liten innsats her!
Vi trente også fvf med ringbånd som forstyrrelse, og den filmen kommer etter hvert!
I dag har vi stilt på D4A og resultatmessig gikk det veldig som forventet. Nok en fin blå, så det vil si at vi nå har flere blå enn grønne. Ikke dårlig bare det.
Men jeg er utrolig fornøyd med selve utstillingen! Hun sto fint, løp i trav (og ikke så verst fint synes jeg, til å være henne) og ikke minst var hun trygg i ringen og trakk seg ikke. Vi koste oss veldig begge to egentlig, og etter i dag ser jeg litt lysere på at hun kanskje kan fungere bra i større haller etter hvert. Og sånn i tillegg til en veldig fin opplevelse i ringen så var hun mye mindre gretten på andre hunder enn under NKK Hamar og sånn hun generelt har oppført seg rundt siste løpetiden, så det virker som at hun er på vei veldig riktig vei. Hun har også slappet godt av i buret, og ikke hatt noe behov for å skulle passe på ting. Deilig!
Kritikken for dommer Michael Camac (Australia):
Adequate type. Good head proportions. Nice neck. Would like better shoulder length. Good body proportions. Would like better hindquarters. Good coat. Would like sounder movements.
Mye som skulle vært bedre altså. *ler*
På slutten fikk vi kjøpt ny sporsele og halsbånd, i lilla! Det gjorde dagen komplett. Man kan nemlig ikke konkurrere i spor med puppiasele… Nå er vi klar for neste sesong.
I går trente vi på et av de fineste stedene jeg noen sinne har trent. Jeg er fortsatt i sjokk. Om jeg noen gang vinner i lotto og blir superrik skal jeg garantert bygge meg en bane som denne – men med tak og vegger naturligvis. Skal man først bygge, så må man jo lage hall!
Men siden det er lite sannsynlig at det noen gang skjer får jeg bare kose meg litt ekstra hver gang jeg får muligheten til å trene på sånne fine steder.. Denne gangen kom jeg meg veldig tidlig avgårde hjemmefra, så det endte med at vi var ute fra halv 4 til halv 11. Det er 7 timer det, ikke dårlig på en hverdag! Mye tid går naturligvis til tog og t-baner, men det er jo også slitsomt for en liten partysvenske.
Før treningen gikk vi en tur (også på fantastiske områder, jeg har for første gang i mitt liv gått tur med hund på stranda! Milepæl.), og det var nok veldig lurt. Hun har veldig mye energi for tiden, så det å trene før hun har fått rast fra seg litt er som oftest en litt dårlig ide. Vi startet treningen på en gressflekk ved siden av en gangvei, og der var det visst fryktelig vanskelig å konsentrere seg. I tillegg kom det en del joggere med hodelykt, og når man ser småskumle ting er man naturlig nok helt nødt til å løpe å sjekke det ut. Helst mens man bjeffer. Kjempepopulært. Så på sånne steder må jeg absolutt ha henne i langline/bånd, for det de gjør blir de gode på, og hun trenger ikke flere sånne erfaringer.. Men sånn mellom de mindre heldige joggerne som kom løpende trente vi på ruta, og den begynner å se veldig bra ut! Kjempefornøyd med det, og når jeg byttet godbiter fra gulost til Marie sine kjedelige tørrforkuler kunne man visst konsentrere seg helt ok også.
Deretter dro vi til banen, og her gikk alt akkurat som planlagt. Startet med innkalling med stå, og denne har vært litt dårlig andre steder enn på kjøkkengulvet, men i går fungerte den veldig fint. Marie ble utnevnt ballkaster, og selv om hun ganske fort forsto hvem som sto for ballene fikk vi mange gode repetisjoner. Jeg kommer til å teste avstandsbelønning bak henne også, for å se hvordan det fungerer, for om jeg må kaste ballen selv har jeg litt lett for å kaste litt for kort. Ballkaster hadde vært noe!
Fra i sommer.
Videre jobbet vi litt mer med ruta, og hun viste veldig god forståelse av hva hun skal gjøre. Jobbet med å øke lengden jeg sendte henne, og tok også noen repetisjoner der jeg stilte henne opp ved kjeglen og gikk unna før jeg kommanderte. Mot slutten prøvde vi også litt andre varianter, som at vi løp sammen vekk fra ruta, før jeg plutselig kommanderte og hun måtte bråsnu og finne ruta fra litt ulike vinkler. Ingen tvil om at hun forsto hvor hun skulle! Denne økten stoppet jeg henne ganske mye i ruta i stede for å la henne løpe gjennom, og derfor prøvde hun seg på å stoppe litt tidlig innimellom. For denne gangen lot jeg henne gjøre det, og kommanderte heller en gang til for å se om hun forsto hva hun skulle – og det gjorde hun. Også om hun hadde løpt for langt bak eller til sidene. Men jeg vil normalt ikke la henne få løsning på å stoppe for tidlig, for da regner jeg med at hun kommer til å begynne med det.
Apporten! Vi lånte Marie sin litt tykke apport, og det er jo småekkelt. Kjørte gjennom noen hele apporteringer, og det som går igjen er litt dårlige opptak og litt for grunne innsitter. Jobbet litt med innsittene og at hun ikke skal løsne på bittet mens hun sitter i utgangsstilling, opptakene tror jeg at jeg skal spørre Siv om så jeg ikke bare ødelegger dem.. Men hun har blitt veldig mye tryggere, så det går veldig i riktig retning.
Og der, etter noen timer med tur og trening, begynte vi på fvf. For en gangs skyld klarte jeg å vente til hun lå i et litt mer fornuftig energinivå, og jeg er SÅ fornøyd. Den kjentes akkurat som den skulle, og spesielt siden vi på starten av treningen ikke kunne gått mer enn fem skritt var det utrolig deilig at hun nå fungerte så bra. Så klart mye pirk, men hun hadde en ok posisjon og jeg kjente at hun var helt med. Marie kommanderte oss i en kort(?) LP2-fvf, og jeg synes mange av momentene fungerte fint (vendinger i springmarsj, ulike holdter osv). Hun ble litt frustrert mot slutten, så da ble det en dobbeltkommando – men nesten INGEN lyd! Jaaaaa!!
På slutten ble det litt fellesdekktrening, der jeg også fikk gått i skjul et par ganger. Det så ikke ut som at hun reagerte så mye, men siden hun fra før er litt usikker i fellesdekken er jeg litt obs på å ikke strekke det for langt for fort. Spesielt prøver jeg å tenke på at jeg ikke belønner med en gang jeg går frem fra skjul, men gjør litt som med skuddet og ikke lager noe stress ut av det.
Det ble en veldig oppløftende trening, og nå kjenner jeg motivasjonen strømmer tilbake! Noen dager skulle man bare hatt med filmkamera. Sånn i tillegg har også ressursforsvaret blitt bedre – eller, det har blitt mindre/mer kontrollerbart. Deilig!
Siden det er D4A i helga måtte vi nesten trene litt utstilling også. Rart med det, men akkurat den treningen der pleier å bli glemt bort til sånn 1-2 dager før.. I hvert fall, vi må fikse litt på oppstillingen (hun liker å stå som en bredbent schäfer for tiden), men løpingen var veldig veldig bra i dag. Det jeg er litt nervøs for er om hun kommer til å trekke seg.. Der er sannsynligheten nemlig ganske stor. Vi har trent en del håndtering i det siste, og da spesielt av menn, og det har ikke vært noe problem – men i en stor hall er jeg dessverre ganske sikker på at hun kommer til å trekke seg. På vei hjem fra treningen trente vi litt enkelsitt og –dekk på Oslo s, og der fikk vi også utnyttet noen menn som kom forbi. Det må jo regnes som en hall? Da trakk hun seg i hvert fall ikke, selv om hun var litt usikker, så jeg krysser fingrene. Annet enn det bryr jeg meg veldig lite om hvordan det går i helgen, men det hadde jo vært gøy å få en av de fargene vi mangler. Påmeldt 35 kelpier, så det blir gøy!
Etter å ha jobbet med de samme øvelsene over lang tid i det siste har jeg nå valgt å hoppe videre til andre litt mer spennende øvelser. Man kan nemlig bli litt lei av å trene de samme LP1-øvelsene om og om igjen.. Vi har jobbet litt med starten av LP2 øvelsene fra før, og etter en liten økt for en stund siden tenkte jeg å se litt hvordan vi ligger an der.
Til neste helg i elitesatsningen (3.-4. desember) har jeg satt som mål at vi skal ha en fin LP2 fvf, både når det gjelder utholdenhet og det mer tekniske. I tillegg skal jeg også ha en 2 min fellesdekk der ett av minuttene skal være med skjult fører, og vi skal jobbe mye med det å kunne gå rett inn på nye områder og gå en kjede på minimum 3 øvelser. Så det er det som kommer til å bli hovedfokuset fremover, siden vi plutselig ikke har så lang tid igjen.. Tiden går fort!
Fellesdekken: Her har vi snart en ok 2 min fellesdekk uten forstyrrelser. Må jobbe mye med at andre hunder skal kunne bevege seg rundt, samt øke tiden mer og kunne legge henne i mer belastende miljøer. Har gått i skjul i kortere perioder, og det virker ikke som om hun blir veldig påvirket av det.
Fvf: Hun kommer noen ganger litt langt frem, og slipper kontakten innimellom. Har jobbet mye med utholdenheten, og har derfor sluppet gjennom litt slurv, og det begynner man å se litt og litt mer. Må bli flinkere til å ha økter der fokuset er full kontakt parallelt med at vi trener utholdenheten. Hun har også en ganske stygg sakte marsj, den er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse enda. Hun har gått LP2-lengde på trening, men da har det kommet litt lyd. Vi har jo hatt en liten treningspause i det siste, så jeg er ikke helt sikker på hvordan hun ligger an nå.
Ruta: Må bli flinkere til å lokalisere ruta, ellers så virker faktisk den øvelsen ganske ok. Kan sende henne fra i hvert fall 10 meter, og får som regel stoppet henne. Men hun har fått veldig lite mengdetrening, så jeg regner med at det kommer til å dukke opp litt av hvert å ta tak i når vi begynner å trene den oftere. Og det å faktisk klare å lokalisere ruta på første forsøk er jo ganske så essensielt..
Innkalling med stå: Jeg har en tendens til å alltid kommandere på ca samme avstand fra meg, og der begynner hun å få en fin stopp. Må bli flinkere til å kommandere på ulike lengder, i tillegg til at vi må øke avstanden og trene i ulike miljøer. (Den sitter veldig bra på kjøkkengulvet….)
Dekk under marsj: En ganske sikker øvelse, men hun velger ofte å bryte flatdekken. Ingen krise det, men det må vi fikse på. Hun kunne også hatt litt raskere neddekk, og for å utfordre henne litt vil jeg trene en del dekk under springmarsj også.
Apporteringen: Jeg klarte å gjøre henne redd for apporten i sommer, etter at jeg dyttet til den så hun klemte leppa flere ganger etter hverandre. (Det anbefaler jeg ikke å gjøre. ) Men det ser ut som at det løser seg fint nå! Hun har et litt usikkert grep, men tygger ikke. Opptakene kan være litt stygge, og jeg må bygge mer verdi for fine innsitter og god fart inn, i tillegg til å bli sittende når jeg kaster apporten. Men alt i alt så tror jeg vi snart kan kalle det en hel øvelse i hvert fall.
Hopp over hinder med sitt: Den sitter. God fart ut, rask sitt og god fart inn. Innsittene kan alltids bli finere.
Avstanden: Vi må øke avstanden, men momentene er ofte fine. Hun er i en fase nå der hun fort kan bli litt usikker på oppsittet, spesielt om øvelsen kommer i en kjede, men når vi har jobbet oss gjennom det så tror jeg det blir bra.
Og det var visst alle øvelsene det. Om jeg ikke har glemt noen.. Til før jul håper jeg de fleste sitter sånn ca, det hadde vært veldig gøy! Også må vi begynne å se på krypen og halsen, i tillegg til å jobbe videre med budføringen. Det er gøy med litt forandring!
Først og fremst: Gratulerer til Marie og Balrog med opprykk til LP2 med 182,5 poeng!!! Det var fantastisk gøy å se, dere kommer til å nå langt!
På lørdag var jeg og Opsis med som heiagjeng for Marie, for man kan da ikke la treningskamerater dra på stevner uten ekstra moralsk støtte (når man har muligheten til å være med i hvert fall.. ). Vi var jo også påmeldt, men hadde ingen planer om å starte, fordi jeg visste at Opsis ikke er trygg nok på fellesdekken i tillegg til å være veldig ustabil ellers. Men Marie er veldig flink til å overtale, og midt oppi det hele støtte vi på Nina også – og da skulle jeg plutselig starte likevel. En god anledning til å få gått en kjede i en konkurransesituasjon, og vi hadde jo betalt så..
Opsis var absolutt ikke helt med under oppvarmingen, og jeg merket at hun ble påvirket av hallen i tillegg til at hun var litt høyt og lavt. Når vi gikk inn til tannvisnigen måtte jeg jobbe for å holde henne med meg, og mens vi ventet kom det litt lyd (det er lett å bli frustrert når jeg maser om at man må oppføre seg). Vi fikk 10 på tannvisningen, selv om hun ikke akkurat satt helt i ro.. Så gikk vi ut av ringen mens de andre hadde fellesdekk, og gjett om jeg var glad for at jeg valgte å gjøre det!! Etter noen få sekunder løper både den hunden som lå ved siden av Opsis og en til i full fart til eierne sine. Hadde Opsis ligget der hadde hun aldri i verden blitt liggende. Phu.
Resten er det egentlig ikke så mye å si om (eller, jeg vil helst slippe ). Jeg måtte jobbe veldig for å holde henne med meg fra første stund, og jeg merket at hun ikke var med meg i det hele tatt. Så jeg valgte å bryte etter lineføringen, absolutt ikke noe poeng å gå når hun var som hun var – jeg vet jo hva hun kan. Etter at alle var ferdige bestemte jeg meg for å ta noen innmarsjer i ringen, for man må jo utnytte det når man først er i en kunstgresshall.. Etter noen få belønninger var det ikke noe problem, og vi gikk lange strekker med lineføring/fvf. La henne så i buret igjen, før jeg etter en stund tok henne ut og varmet opp som om vi skulle gå en konkurranse. Gikk så inn i ringen og gikk en kjede med lineføring, dekk fra hold, stå under marsj og innkallingen. Nå var det ikke noe problem i det hele tatt, og hun var 100% konsentrert(og ikke noe lyd!). Det var så deilig å kjenne på hvordan hun gikk nå i forhold til tidligere på dagen, akkurat en sånn følelse vil jeg ha den dagen vi begynner å konkurrere!
Naturlig nok så har jeg brukt en del tankekraft på å finne ut hvorfor hun gikk som hun gjorde tidligere på dagen i forhold til på slutten. Hovedteorien er at når vi gikk den siste kjeden hadde hun allerede fått trene litt inni ringen, og var derfor komfortabel der. Vi har trent mye innmarsjer på nye steder, men litt for lite i det siste, og absolutt ikke utfordrende nok! På mange hunder tror jeg nok at jeg hadde sluppet unna med det, men når Opsis allerede er litt usikker på miljøet tror jeg det spiller en stor rolle for henne at akkurat dette er veldig gjennomtrent. Så fremover må jeg finne store åpne plasser vi aldri har vært før, gjerne steder der man må gå over en slags barriere litt ut på banen, og gå lange innmarsjer (100 skritt) langt inn på ukjente områder. Kombinert med dette må vi også gå flere kjeder på nye steder, og absolutt trene mer i vanskelige miljøer. Da tenker jeg spesielt på å gå fvf langt inn på nye og ukjente områder der det for eksempel står ting hun ikke har fått sjekke ut. Det kan være en plass der det står gravemaskiner, stoler, betongklosser, gjerder, sekker osv. Siden hun er en fryktelig nysgjerrig sjel har hun et ganske stort behov for å sjekke ut sånne ting som muligens kan være litt skumle, og det har en tendens til å gå foran jobben. Så det å lære seg å velge bort interessante/skumle ting i miljøet, og overlate det til meg når vi trener tror jeg kan bli gull verdt.
Grunnen til at jeg kanskje ikke har fokusert nok på dette til nå er det at det er veldig tungvint å komme seg til nye plasser når man ikke har bil og bor mellom grantrærne. Det florerer ikke av plasser å trene på akkurat, og mindre åpne plasser og parkeringer har vi allerede brukt. Men det gjelder vel bare å være litt kreativ, det er vel heller viljen det står på.
Men hun har blitt veldig god på å leke harpus altså.
Midt oppi alt det spennende som har skjedd har jeg helt glemt bort å skrive om treningene i det siste. Og dette blir nok ganske rett fra levra, for akkurat nå er jeg litt oppgitt. For en del uker siden meldte jeg Opsis på i klasse 1 i Drammen, 11. november. Det er i en kunstgresshall, noe jeg tror hun takler greit. Vi fikk trent i en annen ganske lik hall under elitesatsningen hos Amokk, og hun virket ikke veldig berørt der i hvert fall (i motsetning til når vi trente i hallen under NKK Hamar, da var hun veldig påvirket). Det at jeg turte å melde oss på har gjort at vi har hatt mange effektive og godt strukturerte treninger de siste ukene, og ting har gått veldig fremover. Men om det hadde vært så enkelt hadde jo hundetrening vært kjedelig.
Opsis har hatt en del ulike personligheter i løpet av hennes 16 måneders lange liv, sånn om vi ser henne i treningssammenheng. Valpetiden hopper vi fort over, da slet hun med mye negativt stress, og det var veldig veldig vanskelig å konsentrere seg. Så fikk hun den første løpetiden sin nå i vår, og store deler av det negative stresset forsvant. Konsentrasjonen ble bedre og bedre, og ting gikk veldig riktig vei. Men så fikk hun jo hofta ut av ledd, og i mange måneder etter det fungerte hun ganske dårlig. Hun kunne overhode ikke konsentrere seg i det hele tatt, hun hadde lite energi og hun kunne lett begynne å dempe. Jeg tror det kan ha sammenheng med at hun hadde litt vont eller var stiv, selv om jeg overhode ikke la merke til det ellers i hverdagen. Det ble veldig mye trening på å kunne konsentrere seg, og etter et par måneder så det mye bedre ut. Innimellom. Det ser man vel på de bloggene som er skrevet gjennom året også, noen dager fungerer hun fantastisk, mens hun andre dager plutselig er helt fjern. Nå i høst synes jeg hun har blitt mer og mer stabil, og vi har hatt mye jevnt gode treninger. Så kommer andre løpetid, og jeg håpte den skulle gjøre sånne fine underverker som den første gjorde. De første ukene etter løpetiden synes jeg det virket sånn, med unntak av at hun fikk et ganske mye større ressursforsvar. Men nå den siste måneden har hun gått veldig opp i stress igjen, og det har kommet store mengder med lyd. På elitesatsningen for noen uker siden lå hun og peip nesten konstant (sånn i tillegg til å bjeffe på de hundene som prøvde å gå forbi buret hennes), og den type piping har virkelig aldri vært et problem før. Hun har alltid hatt lett for å slappe av mens vi venter eller hun blir lagt i bur, og aldri har jeg hørt henne lage så mye lyd. I tillegg har hun plutselig blitt utrolig lettfrustrert. Og da kommer den lyden igjen.. Nå kan hun (om hun får muligheten) gå en kjede på mange øveler, og konstant lage lyd gjennom hele. Hvor kom dette fra? Om ikke annet så har hun fått en ganske god konsentrasjon i forhold til tidligere.
Det at hun så lett bygger opp mye frustrasjon påvirker naturlig nok også øvelsene. Når vi i det siste har gått kjeder har jeg lagt merke til at hun går og bygger opp mye frustrasjon (forventning?) underveis, og når man da kommer til innkallingen eksploderer hun litt. Hun kommer i rasende fart, og enten så løper hun forbi meg og tar seg en seiersrunde eller så kan hun finne på løpe noen meter forbi meg, før hun plutselig stopper og kommer inn på plass rundt meg.
Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal løse akkurat dette, parallelt med at jeg har lurt på hvor denne frustrasjonen har kommet fra. Det er først nå etter andre løpetid hun har blitt veldig lettfrustrert, men det er også nå i de siste månedene vi har gått mest kjeder og kanskje utfordret henne mest? Det kan jo være at jeg har utfordret henne for mye og for fort, men jeg tror egentlig ikke det.. Vi gjorde mye av det samme i sommer, og da merket jeg ikke noe økt frustrasjon og heller ikke antydning til lyd. Da var jo problemet heller det at hun lå litt lavt i stress. Etter mye tenking og tips fra treningsvenner har jeg endt på at vi skal fokusere mer på fysisk mosjon fremover, for å få henne i riktig stressnivå før treningen. Nå som jeg har jobbet såpass mye som i høst har det blitt til at jeg har måttet prioritere enten fysisk trening eller lydighetstrening på ettermiddagene, og da er det jo ikke så rart at hun er litt overkokt når vi drar på trening. (Nå er det for så vidt noe hun har vært vant til hele livet, at noen dager blir det bare trening og tur opp/ned til treningen, men jeg tror hun er inne i en periode der hun trenger mer fysisk trening enn tidligere) Så nå har vi i hvert fall en plan videre, også håper jeg den fungerer! Velger å ikke starte nå i morgen, litt fordi jeg feiger ut siden hun er så ustabil, i tillegg til at jeg ikke kjenner meg trygg nok på fellesdekken. Sjansen for at hun blir veldig frustrert og det kommer mye lyd gjennom programmet er også veldig stor, så da kjenner jeg egentlig at jeg har mest lyst til å droppe det, så tar vi det senere en gang i stede. Litt defensivt, men jeg vil virkelig ikke ha skylden for å ha ødelagt fellesdekken for noen andre..
Ulempen med å stå over er at det ikke er noen flere stevner før i februar/mars i østlandsområdet, og siden hun dessverre har virket ganske berørt i hall hittil er det mulig vi må vente en stund. Men men, det tar jeg ikke så tungt, vi har god tid. Skal se at hun har blitt en moden, stabil og enkel sjel til sommeren! (Liksom )
Nå henger vi sånn litt på etterskudd her, jeg har jo masse jeg skulle ha skrevet ned! I løpet av de siste ukene har vi vært på runderingskurs hos Amokk, MH med kullet i Sverige, vi stilte på NKK Hamar og nå for to uker siden var vi på første helg i elitesatsningen i lydighet som også arrangeres av Amokk. Utrolig at jeg har klart å skrive så få blogger i en periode der vi har gjort så mye! Nå sånn i første omgang tror jeg det får holde å skrive litt om MHen.
Det var veldig gøy å treffe igjen store deler av kullet, i tillegg til eierne! Det første som slo meg var hvor like de var utseendemessig (eller, hvor mye man ser når en gjeng sjokoladebrune gærninger er på farta kan jo diskuteres), spesielt med tanke på størrelsen kanskje. Ingen av dem truer med å skyte over rasestandaren i hvert fall, så der er ikke Opsis alene! Johanna har nå lagt ut enkeltbilder bilder av alle valpene på hjemmesiden.
Selve MHen til Opsis er jeg veldig fornøyd med, fikk mange positive overraskelser! Mamma var snill og filmet, så her kommer er liten oversikt. Filmene kommer ettersom de blir lastet opp.
På kontaktmomentet får hun 4 på hilsning (Tar kontakt själv eller när föraren tar kontakt. Balanserad.), 3 på samarbeid (Följer med hela sträckan, neutral.)og 3 på håndtering(Accepterar. Är neutral.). Dette var veldig som forventet egentlig, hun er ikke overdrevent interessert i å hilse på fremmede mennesker, men har heller ikke noe problem med det.
På lekemomentet fikk jeg meg en skikkelig overraskelse! Vi har jobbet veldig mye med leken hennes, men at hun skulle leke her på nytt sted med ny rar leke hadde jeg aldri aldri trodd. Hun fikk 3 på lekelyst (Leker – startar långsamt men blir aktiv.), 3 på gripande(Griper försiktigt eller nyper i föremålet.) og 3 på dragkamp(Biter – drar emot, släpper, tar om.). Ut i fra det jeg så hadde jeg trodd hun skulle få høyere på dragkamp(4 – Griper direkt med hela munnen, drar emot tills testledaren släpper.), siden hun har et godt bitt og faktisk engasjerer seg videre når figuranten var passiv. Men jeg er så utrolig fornøyd med dette momentet, det var langt over forventet!
På lilleharen følte jeg at jeg fikk svar på ting jeg har lurt på når det gjelder jaktlysten hennes. Her får hun først 3 på forføljande (Startar eller springer långsamt. Kan öka farten. Fullföljer.)og 2 på gripande(Griper ej, nosar på föremålet.), før hun gang nummer to får 1 på begge deler(Startar ej./ Nonchalerar bytet/springer ej fram.). Sånn som jeg tolker det ut i fra MHen sin helhet og sånn jeg kjenner henne i hverdagen så har hun en stor dose nysgjerrighet, noe som gjør at hun løper av gårde første gang, men når hun først har funnet ut hva det er bryr hun seg ikke så mye. Ikke spesielt mye jakt i henne altså.
På aktivitetsmomentet får hun 4 (Är uppmärksam, något orolig. Vandrar runt efter hand). En del lyd, og hun slår seg ikke helt til ro. Veldig som forventet.
Avstandsleken viser hun litt interesse mot figuranten, men går ikke nærme nok innen tiden(?) og får derfor at hun ikke går bort. På interesse fikk hun 2(Kontroll, avbrott förekommer.), aggresjon 1 (Inga skall eller morrningar.), interesse 1(Går ej fram till figuranten utan hjälp. Ointresserad.), lekelyst 1(Visar inget intresse.) og samarbeid 1 (Visar inget intresse.).
På kjeledressen fikk hun 3 på redsel(Gör undanmanöver utan att vända bort blicken.), 2 på hot/aggresjon(Visar enstaka hotbeteenden.), 4 på nysgjerrighet (Går fram till overallen när föraren gått halva avståndet.) og 1 på kvarståande redsel(Ingen tempoförändring eller undanmanöver) og også 1 på kvarståande interesse(Inget intresse för overallen.). Dette momentet synes jeg hun takler veldig godt, hun blir litt redd, men jobber seg fint gjennom det med lite hjelp fra meg.
På skrammelet får hun 1 på redsel(Stannar. Kort stopp.), 5 på nysgjerrighet(Går fram till skramlet utan hjälp.), 1 på kvarståande redsel (Ingen tempoförändring eller undanmanöver.) og 2 på kvarståande nysgjerrighet(Stannar upp. Luktar/tittar på ljudkällan vid ett tillfälle.). Dette var i hvert fall ikke noe problem, men hun ble skikkelig nysgjerrig på hva dette var for noe. Tenk å bråke så fælt midt ute i skogen!
På spøkelsene fikk hun 4 på aggresjon(Visar flera hotbeteenden och någon attack.), 4 på kontroll(Kontrollerar/ handlar mot båda spökena. Kortare avbrott.), 3 på redsel(Uppehåller sig i huvudsak framför eller bredvid föraren. Pendlar mellan flyktstart och kontroll.), 4 på nysgjerrighet(Går fram till spöket när föraren gått halva avståndet.) og 3 på kontakt(Besvarar kontakt när figurant bjuder.).
Ny lekerunde, og her fikk hun 4 på lekelyst(Leker aktivt, startar snabbt.) og 3 på gripande(Griper försiktigt eller nyper i föremålet.). Jippi! Jeg lever fortsatt på de lekemomentene.
Og avslutter fint med 1 på skudd(Visar ingen berördhet. Snabb kontroll och sedan helt oberörd.). Det hadde jeg heller ikke trodd faktisk, for jeg synes hun har virket litt påvirket i hverdagen. Men kanskje ikke likevel, veldig fornøyd med den!
Nå har Maren vært veldig grei og lastet opp filmene av begge hundene, så her kommer de! Teite slurvefeil med Ella, men til at hun har hatt problemer med å jobbe rundt andre skumle hunder er jeg superfornøyd Men jeg må bli flinkere til å ikke se ned.. Det blir det fokus på fremover! Men det er jo skummelt å ikke se om hunden følger med.
Med Opsis må jeg fokusere en del på fvfen, for den ser litt uryddig ut. Hun ligger litt høyt når vi trener for tiden, så da har hun lett for å gå litt hastig, hoppete og langt frem – men vi vil jo at det skal flyte sånn fint!
Og i helgen har jeg blitt overtalt til å bli med på runderingskurs hos Amokk.. Det var ikke med vilje, men når man har et år fri fra studier for å trene hund må man jo benytte de sjansene man får. Sant? *plystre vakkert*
)
Vi jobbet først med apportering over hinder, og det tok hun veldig fort. Veldig god fart (det er liksom ikke det vi sliter mest med 
Alle kjedene ble filmet, og veldig lærerikt å se på etterpå. Det så faktisk bedre ut enn jeg hadde trodd.
