Onsdagstrening

I går trente vi på et av de fineste stedene jeg noen sinne har trent. Jeg er fortsatt i sjokk. Om jeg noen gang vinner i lotto og blir superrik skal jeg garantert bygge meg en bane som denne – men med tak og vegger naturligvis. Skal man først bygge, så må man jo lage hall!

Men siden det er lite sannsynlig at det noen gang skjer får jeg bare kose meg litt ekstra hver gang jeg får muligheten til å trene på sånne fine steder.. Denne gangen kom jeg meg veldig tidlig avgårde hjemmefra, så det endte med at vi var ute fra halv 4 til halv 11. Det er 7 timer det, ikke dårlig på en hverdag! Mye tid går naturligvis til tog og t-baner, men det er jo også slitsomt for en liten partysvenske.

Før treningen gikk vi en tur (også på fantastiske områder, jeg har for første gang i mitt liv gått tur med hund på stranda! Milepæl.), og det var nok veldig lurt. Hun har veldig mye energi for tiden, så det å trene før hun har fått rast fra seg litt er som oftest en litt dårlig ide. Vi startet treningen på en gressflekk ved siden av en gangvei, og der var det visst fryktelig vanskelig å konsentrere seg. I tillegg kom det en del joggere med hodelykt, og når man ser småskumle ting er man naturlig nok helt nødt til å løpe å sjekke det ut. Helst mens man bjeffer. Kjempepopulært. Så på sånne steder må jeg absolutt ha henne i langline/bånd, for det de gjør blir de gode på, og hun trenger ikke flere sånne erfaringer.. Men sånn mellom de mindre heldige joggerne som kom løpende trente vi på ruta, og den begynner å se veldig bra ut! Kjempefornøyd med det, og når jeg byttet godbiter fra gulost til Marie sine kjedelige tørrforkuler kunne man visst konsentrere seg helt ok også.

Deretter dro vi til banen, og her gikk alt akkurat som planlagt. Startet med innkalling med stå, og denne har vært litt dårlig andre steder enn på kjøkkengulvet, men i går fungerte den veldig fint. Marie ble utnevnt ballkaster, og selv om hun ganske fort forsto hvem som sto for ballene fikk vi mange gode repetisjoner. Jeg kommer til å teste avstandsbelønning bak henne også, for å se hvordan det fungerer, for om jeg må kaste ballen selv har jeg litt lett for å kaste litt for kort. Ballkaster hadde vært noe!

Fra i sommer.

Videre jobbet vi litt mer med ruta, og hun viste veldig god forståelse av hva hun skal gjøre. Jobbet med å øke lengden jeg sendte henne, og tok også noen repetisjoner der jeg stilte henne opp ved kjeglen og gikk unna før jeg kommanderte. Mot slutten prøvde vi også litt andre varianter, som at vi løp sammen vekk fra ruta, før jeg plutselig kommanderte og hun måtte bråsnu og finne ruta fra litt ulike vinkler. Ingen tvil om at hun forsto hvor hun skulle! Denne økten stoppet jeg henne ganske mye i ruta i stede for å la henne løpe gjennom, og derfor prøvde hun seg på å stoppe litt tidlig innimellom. For denne gangen lot jeg henne gjøre det, og kommanderte heller en gang til for å se om hun forsto hva hun skulle – og det gjorde hun. Også om hun hadde løpt for langt bak eller til sidene. Men jeg vil normalt ikke la henne få løsning på å stoppe for tidlig, for da regner jeg med at hun kommer til å begynne med det.

Apporten! Vi lånte Marie sin litt tykke apport, og det er jo småekkelt. Kjørte gjennom noen hele apporteringer, og det som går igjen er litt dårlige opptak og litt for grunne innsitter. Jobbet litt med innsittene og at hun ikke skal løsne på bittet mens hun sitter i utgangsstilling, opptakene tror jeg at jeg skal spørre Siv om så jeg ikke bare ødelegger dem.. Men hun har blitt veldig mye tryggere, så det går veldig i riktig retning.

Og der, etter noen timer med tur og trening, begynte vi på fvf. For en gangs skyld klarte jeg å vente til hun lå i et litt mer fornuftig energinivå, og jeg er SÅ fornøyd. Den kjentes akkurat som den skulle, og spesielt siden vi på starten av treningen ikke kunne gått mer enn fem skritt var det utrolig deilig at hun nå fungerte så bra. Så klart mye pirk, men hun hadde en ok posisjon og jeg kjente at hun var helt med. Marie kommanderte oss i en kort(?) LP2-fvf, og jeg synes mange av momentene fungerte fint (vendinger i springmarsj, ulike holdter osv). Hun ble litt frustrert mot slutten, så da ble det en dobbeltkommando – men nesten INGEN lyd! Jaaaaa!!

På slutten ble det litt fellesdekktrening, der jeg også fikk gått i skjul et par ganger. Det så ikke ut som at hun reagerte så mye, men siden hun fra før er litt usikker i fellesdekken er jeg litt obs på å ikke strekke det for langt for fort. Spesielt prøver jeg å tenke på at jeg ikke belønner med en gang jeg går frem fra skjul, men gjør litt som med skuddet og ikke lager noe stress ut av det.

Det ble en veldig oppløftende trening, og nå kjenner jeg motivasjonen strømmer tilbake! Noen dager skulle man bare hatt med filmkamera. Sånn i tillegg har også ressursforsvaret blitt bedre – eller, det har blitt mindre/mer kontrollerbart. Deilig!

Siden det er D4A i helga måtte vi nesten trene litt utstilling også. Rart med det, men akkurat den treningen der pleier å bli glemt bort til sånn 1-2 dager før.. I hvert fall, vi må fikse litt på oppstillingen (hun liker å stå som en bredbent schäfer for tiden), men løpingen var veldig veldig bra i dag. Det jeg er litt nervøs for er om hun kommer til å trekke seg.. Der er sannsynligheten nemlig ganske stor. Vi har trent en del håndtering i det siste, og da spesielt av menn, og det har ikke vært noe problem – men i en stor hall er jeg dessverre ganske sikker på at hun kommer til å trekke seg. På vei hjem fra treningen trente vi litt enkelsitt og –dekk på Oslo s, og der fikk vi også utnyttet noen menn som kom forbi. Det må jo regnes som en hall? Da trakk hun seg i hvert fall ikke, selv om hun var litt usikker, så jeg krysser fingrene. Annet enn det bryr jeg meg veldig lite om hvordan det går i helgen, men det hadde jo vært gøy å få en av de fargene vi mangler. Påmeldt 35 kelpier, så det blir gøy!